HVA HVIS NABOEN SKRUR AV VARMEKABLENE TIL FELLES FORGREININGSRØR?

Hei. Jeg var inne på en befaring i helgen. Vår hytte og naboens «deler» på en del av rørene fra en y-splitt og ned til hovedledningene. I utgangspunktet en fornuftig løsning for å holde kostnadene nede. Min bekymring er hvis enten vi eller naboen skrur av strømmen når vinteren kommer. Jeg merker meg at varmekabelen som forsyner avløpsrøret går fra vår hytte og varmekabelen som forsyner vannrøret går fra naboen sin hytte. Vi har i dag et veldig godt forhold til naboen, så foreløpig er det nok ikke et problem. Men hvis det skulle komme inn nye eiere på sikt som ikke ønsker å dele utgifter eller som skrur av all strøm for vinteren, så kan det bli problemer når frosten kommer. Har dere en plan for dette? Og burde ikke tilførselen av varme mellom hovedledningene og y-splitten komme fra hovedledningene, og ikke fra den enkelte hytta?

SVAR

God kommentar og relevant spørsmål! Og bare for å gjøre en ting klart med en gang:
Varmekablene skal ikke slås av!

Les hvorfor:

Det er riktig som påpekt - at det ofte er fornuftig at flere hytter «deler» en forgreiningsledning. Dette kan bidra positivt med tanke på kostnadene, både for de opprinnelige og nye deltakere. Slik deling er også gjort på tilsvarende anlegg på hytteområdet Sjølvik, og har vist seg å fungere godt.

Det er viktig at brukere av VA-anlegget er klar over at vi er alle solidarisk ansvarlig for hele anlegget, gjennom samvirkeselskapet Usken Vann og avløp SA. Når flere hytter deler en forgreningsledning mellom hyttene og hovedledningene, har disse hyttene et særskilt ansvar for at hele forgreiningsledningen fungerer som den skal, til enhver tid.

Selv om Usken VA er eier av hele anlegget, så er ansvaret for drift og vedlikehold delt slik at Usken VA står for vedlikehold av hovedledningene med tilhørende utstyr, mens den enkelte bruker er ansvarlig for egen pumpekum og forgreiningsledninger fram til hovedledningene. Å utsette pumpekum og ledninger på egen tomt for risiko ved å skru av varmekabler, kan komme til å koste brukeren selv dyrt - og kan også føre til at verken han/hun eller naboer får vann eller kan bruke avløp.

Dette anlegget krever at alle rør og systemer er frostfri. I og med at rørene legges grunt i bakken, er både vann- og avløpsrørene utstyrt med varmekabler som slår seg på hvis temperaturen går ned mot null grader. Varmekablene i forgreiningsledningene inn til hytter og hus er innstilt slik at først slår seg på når varmen går ned mot null, og de slår seg av igjen når temperaturen går over 0 grader. Når kablene er på, trekker de 8 watt per meter.

I hovedledningene er det et litt mer avansert styresystem som i stedet for å slå seg av og på, slår seg på med 4 watt per meter strøm ved temperatur ned mot null, og 8 watt når det blir kaldere. Dersom hovedledningen fryser til og må tines, gir kabelen 25 watt per meter inntil røret er tint.

Men kan ikke det blir dyrt? I et allmøte 30.1.2019 ble det anslått at årlig totalt forbruk til varmekabler typisk vil ha en kostnad på 400 - 700 kroner per bruker. Dette er selvsagt tall som vil variere med vær og temperatur, men over tid er det ikke en veldig stor kostnad. Poenget er at med beliggenhet sørvest i landet og nær sjøen, vil varmekablene på Usken/Uskakalven i et normalår være på i svært liten del av tiden. Og faktisk vil det være slik at hvis hytter som ligger et godt stykke fra hovedledningene deler forgreiningsledning med en eller flere hytter, så reduseres også strømkostnadene.

DRIFT AV PUMPEN 

Hvor mye strøm vil avløpspumpen bruke?

SVAR:

I allmøte 30. januar 2019 ble strømkostnadene til pumpekummen anslått til mellom 50 og 100 kroner - per år. Det svært lave strømforbruket skyldes at pumpekummen må fylles til et visst nivå - før pumpen slår inn, og den tømmer da kummen på svært kort tid. Ved normalforbruk for et enslig par eller en liten familie, kan det være at pumpen kun slår seg på noen få ganger i løpet av et døgn. Er hytta full av folk, blir det naturligvis oftere. Men den årlige kostnaden er altså liten.

OM ANSVAR FOR PUMPEKUM OG LEDNINGER PÅ EGEN GRUNN

Hva innebærer det at brukerne har ansvar for pumpekum og forgreiningsledninger - altså den delen av anlegget som ligger på egen grunn?

SVAR:

Usken VA eier hele anlegget. En grunn til det, er at vi for alt som er del av et fellesanlegg får mva-refusjon - vi slipper altså å betale 25 prosent «moms» på alle innkjøp og alt arbeid som går til etablering av anlegget. Samtidig er det viktig at den enkelte hus- eller hytteeier tar ansvar for at den delen av anlegget som ligger på egen grunn blir brukt riktig og dermed for at det fungerer som det skal. Derfor tar Usken VA ansvar for vedlikehold på hovedledningene, mens den enkelte bruker tar ansvar for sine forgreiningsledninger og pumpekum.

Usken VA har på vegne av alle brukere rett til å inngå serviceavtale for å sikre at pumpene blir ettersett og anlegget holdes i god stand. Årlig service er også et krav fra kommunen. Kostnaden for dette blir en del av den årlige driftsavgiften vi kommer til å sende ut til alle.

Det er også viktig at hver enkel bruker tar ansvar ved at eventuelle problemer ved bruk blir meldt inn til styret, eller den styret oppgir som kontaktperson for meldinger om eventuelle problemer ved driften.

Kun tre ting skal i do. Dersom pumpen stanser og en sjekk viser at stansen skyldes Q-tips, filler, eller annet som kan fører til stans og evt. skade av pumpebladene, må brukeren betale kostnadene for reparasjon.

Usken VA planlegger å anskaffe to-tre ekstra pumper for påkommende tilfeller. Hvis en pumpe stanser, vil en serviceperson løfte pumpen ut av kummen, gjøre både pumpe og kum ren og så vurdere om pumpen kan settes tilbake og startes igjen. Hvis pumpen må repareres, kan erstatningspumpen settes i pumpen, mens den gamle pumpen repareres for brukers regning.

IKKE SÅ MYE SOM EN LITEN FILLE I DO

Hvorfor er pumpene så sårbare?

SVAR

Disse pumpene er kraftige saker. De kverner opp innholdet fra toalett sammen med vannet fra wc og andre kilder og trykker så den tyntflytende avløpsvæsken ut i forgreiningsledningen fram til hovedledning for avløp. Men pumpen er ikke konstruert for å kverne grønnsaker og andre matrester som vi til nå har kastet i bio-do/snurredass for kompostering. Dét må man nå ha egen kompostbinge for å bli kvitt.

I hovedledningene trykkes den enkeltes avløp sammen med avløp fra ca 160 andre hytter og hus fram til en mottakskum som Usken VA etablerer sør på Usken. Derfra går avløpet i selvfallsledning til det kommunale mottaksanlegget som bygges ved Usken kai. Her tar kommunens pumpehus over og sender avløpet i sjøledning under Riskafjorden til et mottak på Riska hvor det går videre inn i det kommunale og interkommunale kloakkanlegget for Nord-Jæren.

Den enkelte pumpen inngår altså som del av den motoren som driver hele anlegget.

Q-tips, en steinbit eller en fille kan fort føre til stor skade på bladene/skovlene som løfter avløpsvannet ut av kummen og inn i rørsystemet. Liten tue kan velte stort dass... Som alle vet: Det er kun tre ting som skal i do. Punktum. Det er heller ikke lurt å skylle store mengder fett ned i kummen. Hvis det skjer ofte, vil fett kunne felles ut og lagres i bunnen av pumpekummen og etter hvert vokse og fortrenge vannet. Det kan føre til at det blir stadig mindre vann som ligger på toppen av en fettansamling. Dermed vil pumpen starte oftere enn den skal. Til slutt kan også dette kreve ekstra service-inngrep utenom planlagt service. I så fall kan også det bli for brukerens regning.

Usken VA vil ha et par reservepumper stående, slik at erstatningspumpe raskt kan bringes på plass i kummen. Den skadde pumpen vil så bli sendt til reparasjon - for brukerens regning, dersom skaden skyldes feil bruk.

HVOR SKAL VI HA PUMPEKUMMEN?

Hvor på tomta skal pumpekummen plasseres, og hvordan koples vann og avløp til hytta eller huset?

SVAR

Pumpekummen må plasseres slik at et vanlig 110 mm avløpsrør kan legges med selvfall hele veien fra hytta til inntaksstussen på pumpekummen. Kummen er ca én meter høy og drøye 60 cm i diameter, og inntaksstussen ligger ca halvveis opp på kummen. Det er best å la en rørlegger legge avløpsrør fra hytta og ned til pumpekummen.

Når det gjelder vann, vil Stangeland legge igjen nødvendige ekstra metere vannrør i en kveil ved pumpekummen, slik at vannrøret kan legges helt fram til hytteveggen uten skjøt. Stangelands kontrakt stanser ved pumpekummen, men de tilbyr å grave grøft fra pumpekum til hyttevegg for 634 kr/meter - eller man kan grave selv. Alt vann under trykk må håndteres av rørlegger. Det kan være lurt å kjøpe seg enda et par meter vannledning for å legge vannrør helt inn til første kopling inne i hytta. Da kan man få varmekabel helt fra inne i hytta og ut til pumpekum, slik at man ikke risikerer frysing i en utvendig kopling. En liten kostnad for ekstra frostsikring - snakk med Stangeland om dette på befaring.

I utgangspunktet er kummen beregnet å graves ned i nærheten av hytta - men gjerne 5-10-20 meter ut fra hytteveggen. Dersom Bruker har andre ønsker for plassering enn det som rent teknisk og økonomisk vil være det beste valget, skal slike ønsker etterkommes hvis det er teknisk forsvarlig og mulig innenfor økonomiske rammer. Dersom dette ikke lar seg gjøre uten ekstra kostnader, skal Bruker dekke slike ekstra kostnader.

Dersom det er vanskelig å grave pumpekummen ned så langt man ønsker, kan den graves delvis ned. Den kan plassers oppå bakken - med et lite skjul rundt seg. Den kan også plasseres i kjeller, eller under terrassen. Men husk at en servicemann må kunne åpne lokket til pumpekummen, løfte ut pumpen for inspeksjon (den veier ca 30-40 kg) og spyle/gjøre kummen ren. Kanskje en stor luke i terrassen kan være svaret?

LUKT?

Kan vi risikere lukt fra pumpekummen eller ledningene?

Både pumpekum og ledninger inngår i et lukket system som i utgangspunktet ikke skal avgi lukt. Men det er ikke umulig at feil bruk og uheldig plassering av pumpekum kan øke risikoen for noe lukt. Hvis man for eksempel forlater hytta med pumpekummen full av..., ja, du vet hva, og den er plassert slik at den er eksponert for stekende sol, øker antakelig gassproduksjonen nede i kummen, og da øker kanskje risikoen for at luktfull gass kan slipe ut et sted. Dette er det lurt å snakke med Stangeland om når dere på befaring skal bestemme trasé for ledninger og plassering av pumpekum på egen - kanskje ikke midt i solsteiken, og kanskje helst ikke i en dump der lufta ofte står stille.

Igjen: anlegget skal være luktfritt, men tenk gjerne på plassering av pumpekum også ut fra en slik risiko. En måte å forebygge lukt er for øvrig å tømme pumpekummen når man forlater hytta. La vann renne mens du pakker for å dra hjem, slik at pumpa starter og pumpekummen tømmes for innhold. Dette er også viktig for å unngå utfelling/slaggdannelse i pumpekummen.

SPARE PÅ VANNET?

Vi ønsker å spare så mye som mulig på vannet for å redusere de kommunale gebyrene for vann og avløp. Er det OK?

SVAR:

Pumpen trenger vann for å kverne og pumpe og bidra til trykk og god gjennomstrømming i rørene. Dette vil motvirke at slagg får bygge seg opp i rørene - noe som kan redusere gjennomstrømmingen.

Det er av samme grunn ikke lurt å forlate pumpekummen halvfull, når man drar hjem fra hytta - for det kan også bidra til avleiringer i kummen og som kan bygge seg opp over tid. Før du drar fra hytta er det viktig å fylle kummen med så mye vann at pumpa starter og kummen tømmes - det tar ikke lange tiden. Noen vil føle at dette er unødvendig sløsing med penger. Men dette dreier seg ikke om mange kronene per år. Her er et eksempel på kostnadsberegning (trykk på linken for å gå til kommunens sider med gebyrer og andre priser, så kan du beregne selv):

Ifølge Sandnes kommunes nettsider er forbruksgebyret for vann 9 kroner per kubikkmeter (altså per 1000 liter) og avløpsgebyret 16 kroner per kubikkmeter (avløpsforbruket settes lik vannforbruket). Det koster altså til sammen 25 kroner per 1000 liter vann og avløp = 0,025 kr per liter. Ganger vi det med f.eks. 30 liter vann for å fylle kummen opp slik at pumpastarter, koster det 0,75 kroner. Og forlater du hytta 40 ganger per år, vil årskostnaden for den ekstra gjennomspylingen være omkring 30 kroner.

Du vil se av linken til kommunens nettsted, at det naturligvis koster mer enn dette å ha innlagt kommunalt vann og avløp. Det er nemlig slik at du betaler mer for fast abonnement beregnet ut fra hyttas eller husets bruksareal, enn du betaler for selve forbruket (som kan måles enten ved bruksareal eller ved bruk av vannmåler). Poenget her er at hvis du først har abonnert og lagt inn kommunalt vann og avløp, så koster det svært lite å bruke ekstra vann tilsvarende 3-6 vaskebøtter før du reiser fra hytta, for å tømme pumpekummen. Det kan sikre deg et sunt og problemfritt avløp - og dermed også bidra til et sunt vann- og avløpsanlegg for alle.